Rammeverket for handelen med EU

Handelen med sjømat mellom Norge og EU reguleres gjennom flere ulike avtaler. Til sammen representerer disse et komplisert system av ulike tollsatser, kvoter og opprinnelsesregler.

  1. Fiskebrevet fra 1973
  2. EØS-avtalen fra 1994
  3. Kompensasjonsavtalen fra 1995
  4. Kompensasjonsavtalene fra 2004, 2007 og 2013.
  5. WTO-avtalen og EUs WTO-bundne tollsatser

Fiskebrevet fra 1973
Frihandelsavtalen mellom EF og Norge fra 1973 omfattet ikke handel med fisk og fiskeprodukt, men i en egen brevveksling – Fiskebrevet fra 1973 – forpliktet Norge seg til å gi lettelser i importen av visse landbruksprodukter fra EU, særlig vin, mot å få lettelser i importen av fisk og fiskeprodukt. Det innebar redusert toll på frosne pillede reker, hermetiske krabber og frosne fileter.

For fryste pillede reker og for fryst filet av sild og makrell er det fortsatt Fiskebrevet av 1973 som gir dagens tollsatser til EU.

EØS-avtalen, Protokoll 9
Kjernen i EØS-avtalen er reglene om de «fire friheter», som åpner for fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Gjennom dette ble det med EØS-avtalen etablert et indre marked for alle EU- og EFTA-statene.

Under EØS-forhandlingene ønsket Norge full frihandel med fisk og fiskeprodukter med EU. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om hvordan fiskeri- og havbrukssektoren kunne integreres i avtalen. Handelen med fisk og fiskeprodukter ble i stedet regulert gjennom en særskilt protokoll til EØS-avtalen (Protokoll 9).

Handelen med sjømat er derfor, i motsetning til all annen industri ikke omfattet av det frie varebyttet i EØS-avtalen, men er i stedet omfattet av kvoter og toll.

Protokoll 9 gir egne regler for handelen med fisk og fiskeprodukter mellom EU og Norge. Protokollen åpner ikke for frihandel, men gir tollfrihet for enkelte hvitfiskprodukter og tollpreferanser (reduksjoner) for flere fiskeprodukter. Tollsatsene varierer mellom mellom ulike fiskeslag og produkter, men er generelt høyere for bearbeidet enn for ubearbeidet vare. Dette kan forklares med EUs ønske om å beskytte sin egen industri. Tollpreferansene som er gitt i Protokoll 9 omfatter ikke følgende viktige fiskeslag for Norge: sild, makrell, laks, reker og kamskjell. Her er det derfor Fiskebrevet, kompensasjonsavtaler eller WTO som regulerer handelen.

Kompenasjonsavtalen fra 1995
I 1995 inngikk Norge og EU en avtale om 35 tollfrie kompensasjonskvoter på sjømat som følge av at de tidligere EFTA-statene Sverige, Finland og Østerrike ble medlemmer av EU. Kvotene, som varierer i størrelse fra 50 tonn til 5500 tonn åpnes årlig med samme kvantum, og tar ikke høyde for utviklingen i eksporten.

Kompensasjonsavtalene fra 2004, 2007 og 2013
EFTA inngikk på 90-tallet frihandelsavtaler med ei rekke land i Sentral- og Øst-Europa. Etter hvert som disse landene har blitt medlemmer i EU har EFTA /Norge mistet den frie markedsadgangen som disse avtalene ga. Frihandelsavtalene har blitt erstattet med EUs importregime. For å kompensere for tapet i av frihandel er det forhandlet fram tollfrie kvoter for norsk sjømat. Disse kvotene fastsettes for en periode på fem år, og må deretter reforhandles. Disse kvotene er i realiteten mindreverdige erstatninger for tap av fri markedsadgang til mer enn 100 millioner europeiske konsumenter gjennom EUs utvidelser. I tillegg har reforhandlingene konsekvent blitt gjort på overtid, og det har oppstått lengre perioder uten tilgang til bruk av kvotene.

WTO-avtalen og EUs WTO-bundne tollsatser
For produkter der Norge ikke har oppnådd tollnedtrapping gjennom Fiskebrevet eller Protokoll 9, og der heller ikke er kvoter, eventuelt at kvoter ikke dekker hele eksporten blir norsk sjømat importert til EU på EUs WTO-bundne tollsatser. Det betyr at Norge oppnår de samme betingelser ved import som alle andre land som er medlemmer i WTO (160 land).

Les også: