Gregussen på dialogmøte om Brexit

– Når Storbritannia forlater EU, må vi ha et godt og avklart forhold både til EU og til Storbritannia. Det sa Fiskarlagets generalsekretær Otto Gregussen da han onsdag representerte Sjømatalliansen i regjeringens dialogmøte om Brexit.

Næringsminister Monica Mæland inviterte til møtet om Storbritannias beslutning om å forlate EU-samarbeidet. Også fiskeriminister Per Sandberg og europaminister Elisabeth Vik Aspaker deltok i møtet der næringslivsorganisasjoner, enkeltbedrifter og Stortingspolitikere ble invitert for å diskutere konsekvenser av Storbritannias folkeavstemning.

Uavklart
– Brexit kan medføre at det blir åpning for endret markedsadgang til det britiske markedet. Endringene kan både føre til økte tollsatser og handelshindringer eller til lettelser. Sjømatalliansen har som ambisjon at vi skal få full frihandel på sjømatområdet med UK. Dette kan oppnås gjennom forhandlinger mellom Storbritannia og EFTA og/eller Norge.

På vegne av Sjømatalliansen pekte Gregussen også på at alliansen er opptatt av at forhandlinger om markedsadgang eller andre forhold, ikke må kobles sammen med norske kvoter.

– Vi minner i den forbindelse om at vi mangler langsiktig enighet om fordelingen av de store pelagiske bestandene og at dette må finne sin løsning mellom de berørte parter uten at marked eller andre forhold trekkes inn som et element, sa han.

 Viktig initiativ
– Vi setter stor pris på at Regjeringen med dette møtet inviterer til god og viktig dialog med næringslivet i denne viktige saken. Det er viktig at det omfattende utredningsarbeidet som gjøres er koordinert fra myndigheter og næringsliv slik at man i størst mulig grader enige om fakta og muligheter, understreket Gregussen.

Han holdt også frem at Sjømatalliansen vil delta aktivt i et videre samarbeid om prosessen, som han fremhever som viktig for hele sjømatnæringen.

Omfattende arbeid
– Det er et stort behov for å forberede et godt grunnlag for forhandlinger mellom Norge og EU og mellom Norge og Storbritannia. Det vil føre for langt å gå igjennom det totale omfanget av dette nå, men på Sjømatalliansens vegne vil jeg understreke at dette ikke er tiden for forhastede konklusjoner.

– Hva som skjer i forholdet mellom EU og Storbritannia setter dagsorden for alle prosesser som kommer i kjølvannet av dette. Vi må være forberedt på alle eventualiteter og vi må legge det best tenkelige grunnlag for at norske interesser blir godt ivaretatt i hele prosessen.

– Fornøyd med regjeringen
Sjømatalliansen har kommunisert en forventning om at regjeringen må være godt kjent med den betydningen som norsk sjømatnæring har i de norske kystsamfunnene og hvilken betydning sjømateksporten har i norsk økonomi.

Otto Gregussen sier han etter møtet er meget godt fornøyd med å registrere betydningen som sjømatnæringen gis fra regjeringens side i det arbeidet som nå pågår for å kartlegge konsekvensene av britisk exit fra EU.

– Inntrykket er at regjeringen har snudd og vil snu alle steiner for å avdekke og avklare så mye som mulig i det arbeidet som nå pågår.

 


 

Fakta og vurderinger fra Sjømatalliansen:

Storbritannia med sine 65 millioner innbyggere er det nest største landet i EU, og EU er desidert det største markedet for norsk sjømat. I 2015 ble det eksportert rundt 140.000 tonn norsk sjømat til Storbritannia til en verdi av om lag 5,1 milliarder kroner.

Verdien av hvitfisk var alene nær 1,2 milliarder kroner, mens verdien av laks i fjor var på hele 3, 45 milliarder kroner. Det ble også eksportert pelagisk fisk og reker for i underkant av 100 millioner koner i 2015.

Storbritannia er også et av verdens viktigste konsummarkeder for torskefisk, og har dermed stor innvirkning på prisdannelse for torsk.

Også betydning for Norge
Den britiske fiskeflåten leverer på sin side betydelige mengder fisk, særlig pelagisk fisk til norske produsenter. I 2015 landet de hele 125.000 tonn pelagisk fisk i Norge til en verdi av i underkant av en milliard kroner.

– Dette er svært viktig for norsk pelagisk industri og det bidrar vesentlig til å sikre helårlig sysselsetting og verdiskaping i denne industrien, understreket for øvrig også Gregussen i sitt innlegg.

Må utredes grundig
Storbritannia er utvilsomt en av de aller største fiskerinasjonene i dagens EU. Dette er spesielt tydelig hvis vi studerer deres historiske andeler av fiskeriet i Nordsjøen, i Norskehavet og i Barentshavet. Storbritannias økonomiske sone er også av avgjørende betydning for norske fiskere og for fiskere fra andre EU-land.

Vi vet ikke med sikkerhet hva som er fanget på britiske fiskerettigheter i alle farvann og vi har heller ikke tilgjengelig data som viser hva norske fiskere har fisket i britisk økonomisk sone.

Det er avgjørende at dette utredes nøye og i god tid før dette er gjenstand for forhandlinger mellom norske myndigheter og både EU og UK.